Deilig duftende humle oljer og edle humle typer
Dette er ofte veldig tydelig i en del moderne mikrobrygg, men humlen kan også spille en litt mer diskre og elegant rolle i ølet. Noen av de beste eksemplene vi har på det sistnevte finner vi de klassiske europeiske ølstilene der det brukes humle typer som ofte refereres til som edle humle typer. I stedet for intense aromabilder bestående av tropisk fukt og sitrus, kjennetegnes de edle humletypene ofte ved elegante og mer diskre aromabilder av for eksempel grønne urter, krydder og blomster. Det er forskjellige skoler når det gjelder definisjonen på hva en edelhumle egentlig er. Den ene fokusere veldig på historien rundt humledyrking i Europa, og spesielt de fire artene, Saaz, Hallertauer Mittelfrüh, Tettnang Tettnanger, Spalt Spalter. Disse ses på som de originale europeiske artene som kan spore sine aner godt og vel 1000 år tilbake i tid. Den andre skolen ser på botaniske attributter ved humleblomsten, slik som innholdet av alpha-syrer og blomstens essensielle oljer. I følge denne skolen skal en edel humletype ha lavt innhold av både alpha- og beta-syrer, høyt innhold av den essensielle humleoljen humlene og et lavt innhold av humleoljen myrcene. I en slik utvidet definisjon kan man interessant nok inkludere amerikanske humle typer som Ultra, Vanguard, Cascade, Target, Crystal samt britiske humle typer som Fuggles og East Kent Goldings. Det er nok allikevel den første definisjonen og de klassiske fire europeiske humletypene folk forbinder sterkest med begrepet edelhumle.
Hva bidrar så alle disse syrene og oljene med rare navn med til ølet? Syrene, da spesielt alpha-syrene gir ren bitterhet til ølet. Når du smaker en bitter smak på ølet så er det nesten alltid fra alpha-syrene i humleblomsten. Mengden bitterhet vil variere etter mengde og hvordan man tilsetter det. Desto lengre alpha-syrene koker, desto mer bitter smak setter de på ølet. Ved å forandre disse variablene kan bryggeren oppnå en lett og elegant, eller kraftig og dominerende bitterhet. Humleoljene er det som gir smak og aroma av humle ut over ren bitterhet. Disse aromaene er ofte fruktige og urtepregete, og varierer i styrke og karakter i forhold til mengde og sammensetning av de forskjellige oljene. Humleoljene koker ofte lett bort, og desto senere i prosessen bryggeren tilsetter humlen desto mer aroma og smak blir det igjen i det ferdige ølet. For å oppsummere kan vi si at et vel humlet øl har en kombinasjon av bitterhet fra alpha-syrene og aroma og smak fra oljene som smelter pent inn i det totale smaks- og aromabildet i ølet.
Her er de viktigste essensielle oljene i humleblomsten:
